Ingenting minner mer om juletider enn lukten av nyskrellet klementin. I løpet av drøye 40 år har klementinen rukket å bli selve symbolet på julefrukt i Norge. Hvert år spiser hver og en av oss nærmere fem kilo av denne velsmakende sitrusfrukten – hovedsakelig i advents- og juletiden.

"Oppfinneren" av julefrukten over alle julefrukter, Pierre Clèment, som var en prest fra Algerie, lykkes i 1902 å frembringe den perfekte krysning mellom mandarin og pomerans. Dette skjedde i Misserghin, ikke langt fra Oran vest i Algerie. Lite ante han vel den gang om at denne steinfrie kuriositeten skulle bli uunnværlig julegodt for nordmenn.

Spiser mer enn svensker og dansker
Klementinen er som poteten, den kan brukes til alt. Du kan presse den, bruke den til dessert, ha den i salater og kaker, lage saus av den, pynte med den eller ganske enkelt spise den som den er. Den første av de små sitrusfruktene vi stiftet bekjentskap med i Norge, var mandarinen. Den er nesten ikke å få tak i lenger. Vi nordmenn er nemlig ikke så begeistret for steinene i mandarinen. Klementinen derimot, er steinfri, og ble første gang importert til Norge i 1963 i et antall av 30 kasser, hver på 10 kilo. 43 år senere importerer vi over 26.000 tonn i året. Det er mer enn hva svensker og dansker spiser til sammen.

Det finnes mange ulike varianter av frukten, men de første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules som gir frukt med bedre størrelse. Spanske Hernandina og marokkanske Nour har gjort det mulig å forlenge sesongen til langt ut i februar.

Stenfri frukt
Spania er Europas største produsent av sitrusfrukt og rundt halvparten av det som produseres går til eksport. I motsetning til produksjon av sitron og appelsin som har relativt lange sesonger kan klementinene kun høstes i en kortere periode tidlig på vinteren. 60 prosent av spanjolenes produksjon fortæres i perioden før og rundt jul. Siste årene har store deler av produksjonen også gått til å produsere juice av klementiner. På verdensnivå er det Brasil, USA (California) og Kina som produserer mest klementiner. Frukten er rik på C-vitaminer, A-vitaminer, folat og mineraler.

Klementiner har i utgangspunktet ikke steiner. Dersom man mot formodning finner en stein i klementinen, skyldes dette fordi de blir dyrket på store sitrusplantasjer, og der dyrkes det også appelsiner og sitroner. Når biene flyr fra blomst til blomst og samler frø, kan det være at den har vært innom en sitronblomst før den havner i en klementinblomst, og det er sånn steinen smitter over.

Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen "mandarin", selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. Annenhver nordmann tror fortsatt at de spiser mandariner, viser en undersøkelse utført av SSB.

Noen forskjeller mellom mandarin og klementin:
Klementinen er søtere enn mandarinen.
Klementinen har vanligvis ikke steiner.
Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.